Jaktleie: avtale og oppgjør

Hunting leases and settlement

Hva loven sier når grunneieren leier ut jakt, hva leieavtalen bør inneholde, og hvordan oppgjøret for felte dyr, kjøtt og avgifter gjøres.

Loven sier hvem som kan leie ut jakt og for hvor lenge, men nesten ingenting om pris og oppgjør. Det er avtalen som avgjør. Det som ikke står i den, må dere bli enige om etter jakta.

Kort fortalt

  • Grunneieren kan leie ut jakta uten tillatelse fra myndighetene, men ikke for mer enn ti år om gangen (viltressursloven § 35).
  • Den som leier, kan ikke leie videre uten grunneierens samtykke (§ 35).
  • Den som stiller jakt til rådighet for andre, er ansvarlig for at jegerne har betalt jegeravgift (§ 35).
  • Pris, betaling og fordeling av kjøtt står ikke i loven. Det må avtalen si.
  • Kommunens fellingsavgift er noe annet enn fellingsprisen dere avtaler.

Hva loven sier om jaktleie

  • Høyst ti år om gangen. Retten til jakt kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen (viltressursloven § 35). En avtale som skal vare lenger, må inngås på nytt.
  • Brukeren har jaktretten. Overlater grunneieren eiendommen til noen andre til bruk, for eksempel en forpakter, følger jaktretten med, med mindre noe annet er avtalt. Det gjelder ikke ren jordleie (§ 35). Vil grunneieren leie ut jakta på en forpaktet eiendom, bør forpaktningsavtalen si at jaktretten holdes utenfor.
  • Fremleie krever samtykke. Den som leier jakta, kan ikke leie den videre uten at grunneieren sier ja (§ 35).
  • Jegeravgiften. Den som leier ut, skal forsikre seg om at jegerne har betalt jegeravgift, og er selv ansvarlig for det (§ 35). Brudd er straffbart (§ 60). Jegeren skal ha med dokumentasjon og vise den til grunneieren når grunneieren ber om det (§ 16).
  • Skade for brukeren. Leier grunneieren ut jakta til andre enn den som bruker grunnen, er grunneieren også ansvarlig for skade jakta påfører brukeren (§ 35).
  • Elg, hjort og rådyr. Jakta krever fellingstillatelse, og den gis til valdet (§ 42, hjorteviltforskriften § 18). En leieavtale kan bare gi jaktlaget dyr valdet har fått.
  • Ettersøkshund. Under jakt på elg, hjort og rådyr skal jaktlaget, eller den som jakter alene, ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Er hunden ikke med, må tilgangen være sikret i en skriftlig avtale (forskrift om utøvelse av jakt § 23).

Leieavtalen

Loven krever ikke at avtalen er skriftlig, men en skriftlig avtale gjør det enkelt å vite hva som er avtalt. Den bør si noe om:

  • Partene: hvem som leier ut (grunneieren, valdet eller et lag på vegne av grunneierne), hvem som leier, og hvem som er kontaktperson eller jaktleder.
  • Området: kart med grenser, hvilke eiendommer og jaktfelt som er med, og hvor det ikke skal jaktes, for eksempel ved hus og beitedyr.
  • Tiden: hvilke sesonger avtalen gjelder for, høyst ti år, og hvordan den kan sies opp.
  • Arter og antall: hvilke arter som er med, og for elg og hjort hvor mange av valdets dyr og i hvilke kategorier.
  • Hvem som kan jakte: hvor mange jegere, om de kan ta med gjester, og at jakta ikke kan leies videre uten samtykke.
  • Pris og betaling: modell, beløp, forskudd og frister. Se oppgjøret under.
  • Regler i terrenget: hund, motorferdsel, tårn og poster, skytegater, åte, hytter, veier, bommer og nøkler.
  • Ettersøk: hvem som stiller godkjent ettersøkshund, og hvem som dekker kostnadene.
  • Kontroll: hvem som sjekker at jegerne har betalt jegeravgift.
  • Rapportering: hva som skal rapporteres om felt og sett vilt, til hvem og innen når.
  • Kjøttet: hvem som får det, og hvordan det fordeles.
  • Skade og brudd: hvem som dekker skade på gjerder, veier og avling, og hva som skjer hvis avtalen brytes.

Slik går oppgjøret i et vald

Slik går oppgjøret. Tallene er forklart under.
  1. Fellingstillatelsen. Kommunen sender fellingstillatelsen til valdansvarlig innen 15. juni (hjorteviltforskriften § 18).
  2. Jaktretten. Grunneierne, eller valdet på deres vegne, gir jaktlaget rett til å jakte slik avtalen sier.
  3. Betalingen. Jaktlaget betaler leie, fellingspris eller kilopris slik avtalen sier, og fører hvert felt dyr med art, kategori, dato og vekt.
  4. Rapporten. Valdansvarlig rapporterer fellingsresultatet til kommunen innen 14 dager etter endt jakt (hjorteviltforskriften § 32).
  5. Fellingsavgiften. Kommunen krever inn fellingsavgift for felt elg og hjort i valdet. Pengene går til kommunens viltfond.
  6. Fordelingen. Valdet fordeler inntekter og kostnader mellom grunneierne slik vedtektene sier, for eksempel etter hver eiendoms andel av det tellende arealet.

Hvordan valdet er organisert, og hva vedtektene bør si om fordelingen, står i Vald, storvald og vedtekter.

Prismodeller

Loven sier ingenting om hvordan jakt skal prises. Disse modellene er vanlige, og mange kombinerer dem:

  • Fast leie. En sum for området per sesong eller år, uansett hvor mange dyr som felles.
  • Fellingspris. Et beløp per felt dyr, ofte ulikt for kalv og voksne dyr. Inntekten følger det som blir felt.
  • Kilopris. Et beløp per kilo slaktevekt. Avtalen må si hvordan dyret veies, og hva som regnes som slaktevekt.
  • Kjøttandel. Grunneieren får kjøtt i stedet for, eller i tillegg til, penger.
  • Dagskort. En pris per jeger per dag, mest brukt på småvilt.

Fellingsavgift og fellingspris er to forskjellige ting

  • Fellingsavgiften er kommunens. Kommunen fastsetter i forskrift en avgift for hver elg og hjort som felles, innenfor en øvre grense staten setter (viltressursloven § 9). Den gjelder for valdet, og pengene går til kommunens viltfond (forskriften om viltfond og fellingsavgift § 6). Den gjelder bare elg og hjort.
  • Fellingsprisen er deres. Det er en pris grunneieren og jaktlaget avtaler, som en del av betalingen for jakta.
  • Avtalen bør si hvem som betaler fellingsavgiften. Loven sier at den gjelder for valdet, ikke hvem i valdet som skal bære den.

Det avtalen bør svare på

  • Betaler jaktlaget for dyrene valdet har fått, eller bare for dem som blir felt?
  • Teller et dyr som er skadeskutt og ikke funnet?
  • Hvem bærer tapet hvis et dyr blir felt i feil kategori eller over kvoten? Dyret tilhører da kommunen, og det belastes kvoten likevel (viltressursloven § 51).
  • Hvem betaler for ettersøk?
  • Hvem betaler fellingsavgiften?
  • Hvordan veies dyret, og hvem slakter det?
  • Hva skjer med forskudd hvis jakta blir avlyst eller valdet får færre dyr?
  • Når skal oppgjøret være gjort, og hvem får en oversikt over det?

Jakt gjennom Hunta

På Hunta setter verten en terrengpris per jeger per dag og en fellingspris per felt dyr, per art og kategori. Jegeren betaler terrengprisen ved booking og fellingsprisen etter jakta. Avtalen om jakta inngås mellom jegeren og verten, og Hunta er ikke part i den. Les mer i prisguiden for verter.

Kilder

Siden er en oversikt og ikke juridisk rådgivning. Ved tvil gjelder lovteksten. Kontrollert mot Lovdata 3. november 2026.