Vald, storvald og vedtekter

Hva loven sier om vald og storvald, hvilke rettigheter grunneieren beholder i valdet, og hva som må stå i vedtektene fordi loven ikke sier det.

En vanlig konflikt i et vald er at jegere tar seg til rette på grunn de ikke eier. Loven sier mye om valdet overfor kommunen, men lite om forholdet mellom grunneierne og jegerne. Det som ikke står i loven, må stå i vedtektene eller i en avtale. Ellers er det ikke avklart.

Kort fortalt

• Et vald er et område kommunen har godkjent for jakt på elg, hjort eller rådyr (hjorteviltforskriften § 2). Det er et areal, ikke en organisasjon.
• Grunneieren har fortsatt jaktretten på sin grunn (viltressursloven § 33). Å være med i et vald flytter den ikke over til valdet eller jaktlaget.
• Loven regulerer forholdet mellom valdet og kommunen: valdansvarlig, søknad, fellingstillatelse og rapportering.
• Hvem som jakter hvor, hvordan dyrene fordeles og hvordan pengene deles, står ikke i loven. Det må stå i vedtektene eller i en avtale.
• Storvald er ikke et ord i loven. Det brukes om store vald med mange eiendommer, og om flere vald som samarbeider om en bestandsplan.

Det loven bestemmer, og det dere må bestemme

Hva loven sier om valdet

Reglene står i forskrift om forvaltning av hjortevilt, som gjelder videre under viltressursloven.

• Valdet er et areal. Det er et område kommunen har godkjent for jakt på hjortevilt (§ 2). Et jaktfelt er et mindre område innenfor valdet som jaktrettshaverne selv har avgrenset. Jaktrettshaver er den som har jaktrett på en eiendom, og det er grunneieren hvis ikke annet er bestemt.
• Sammenhengende og stort nok. Valdet skal være sammenhengende og ha minst så mye tellende areal som minstearealet (§ 9).
• Valdansvarlig. Jaktrettshaverne skal oppnevne en valdansvarlig som opptrer på vegne av valdet overfor kommunen (§ 9). Forskriften sier ikke hvordan vedkommende velges, eller hva vedkommende kan bestemme internt.
• Søknad innen 1. mai. Søknaden skal ha kart, liste over eiendommene og underskrift fra den som representerer hver eiendom (§ 10).
• Fellingstillatelsen gjelder hele valdet. Kommunen sender den til valdansvarlig innen 15. juni (§ 18).
• Utmelding innen 1. april. En jaktrettshaver som vil ta eiendommen ut av valdet, melder det skriftlig til valdansvarlig med kopi til kommunen (§ 11).
• Uklare rettigheter. Kommunen kan trekke godkjenningen tilbake og kreve ny søknad hvis det er uklart hvem som har rettighetene i valdet (§ 11).
• Rapportering innen 14 dager. Valdansvarlig rapporterer fellingsresultatet til kommunen innen 14 dager etter endt jakt (§ 32).
• Fellingsavgift. Kommunens fellingsavgift for elg og hjort gjelder for valdet (forskriften om viltfond og fellingsavgift § 6).

Storvald

Storvald er ikke et begrep i loven. Ordet brukes om to ting:

• Et stort vald med mange eiendommer, ofte delt i jaktfelt med hvert sitt jaktlag. For kommunen er det ett vald med én valdansvarlig.
• Flere vald som samarbeider i et bestandsplanområde. Det må ha minst 20 ganger minstearealet og en egen representant overfor kommunen (hjorteviltforskriften § 12).

Et bestandsplanområde kan søke om en bestandsplan for elg eller hjort for høyst fem år. Planen skal beskrive hvordan dyrene fordeles på valdene hvert år (§ 15). Det er et av få steder der loven krever at fordelingen skrives ned. Skal et vald bruke dyrene sine i et annet vald i området, krever det en skriftlig fellesjaktavtale (§ 19).

Loven sier ikke hvordan et storvald skal organiseres. Mange er et lag med vedtekter. Det finnes ingen egen lov for vald eller for lag, så det er vedtektene som gjelder mellom dem som er med. Organiseres storvaldet som samvirkeforetak eller aksjeselskap, gjelder samvirkelova eller aksjeloven i tillegg.

Grunneierens rettigheter i valdet

• Jaktretten blir på eiendommen. Grunneieren har enerett til jakt på sin grunn (viltressursloven § 33). Underskriften på valdsøknaden gjør eiendommen til en del av valdet overfor kommunen. Hvem som kan jakte der, avgjør grunneieren, gjennom vedtektene eller en avtale.
• Ti år om gangen. Leier valdet, laget eller et jaktlag jaktretten av grunneieren, kan den ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen (§ 35).
• Ingen fremleie uten samtykke. Den som leier jaktretten, kan ikke leie den videre uten grunneierens samtykke (§ 35).
• Grunneieren kan be om å se jegeravgiften. Jegeren skal ha med dokumentasjon på betalt jegeravgift og vise den til grunneieren, eller noen som opptrer på grunneierens vegne, når de ber om det (§ 16).
• Grunneieren bestemmer over eiendommen ellers. Jaktretten er en rett til å jakte. Den gir ikke uten videre rett til å sette opp tårn og poster, hogge skytegater eller bruke hytter og veier. Det må grunneieren si ja til.
• Ulovlig felt vilt. Hjortevilt som er ulovlig felt, tilhører kommunen. Har noen andre felt det ulovlig i jakttiden, kan kommunen overlate dyret eller verdien til den jaktberettigede, mot fradrag i fellingskvoten (§ 51).

Når jegere tar seg til rette

• Jakt på grunn de ikke har fått. Fellingstillatelsen gjelder i hele valdet, men det betyr ikke at alle i valdet kan jakte på hver eiendom. Hvem som jakter hvor, følger av vedtektene og avtalene. Den som bryter grunneierens enerett, kan straffes med bøter (viltressursloven § 60).
• Gjester og videresalg. Et jaktlag som har leid jakt, kan ikke selge eller leie den videre uten grunneierens samtykke (§ 35). Om jaktlaget kan ta med gjester, bør avtalen si.
• Tårn, skytegater og kjøring. Avtal på forhånd hva som er lov. Forskriften tillater å kjøre ut felt elg, hjort og villsvin med motorkjøretøy på bar mark (forskriften om motorkjøretøyer i utmark § 2). Grunneieren kan likevel forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom (motorferdselloven § 10).
• Feil dyr eller for mange. Jakt på elg, hjort og rådyr krever fellingstillatelse (viltressursloven § 42). Et dyr som ikke er dekket av den, er ulovlig felt, og det kan gi bøter eller fengsel (§ 60). Kommunen har eiendomsretten til dyret, og har den jaktberettigede felt det, belastes det kvoten likevel (§ 51). Avtalen bør si hvem som bærer tapet.
• Rapporterer ikke. Valdansvarlig har 14 dager på seg (hjorteviltforskriften § 32). Mangler rapporteringen, kan kommunen nekte eller trekke tilbake en bestandsplan (§ 34). Gi jaktlagene en kortere frist i vedtektene.
• Skade for den som bruker grunnen. Har grunneieren gitt jaktretten til andre enn den som bruker grunnen, for eksempel en forpakter, er grunneieren også ansvarlig for skade jakta påfører brukeren (viltressursloven § 35). Avtalen bør si at jaktlaget dekker skade det selv har gjort.

Dette bør stå i vedtektene

• Hvem som er med: eiendommene med gårds- og bruksnummer og tellende areal for hver, hvordan en ny eiendom tas inn, og hvordan en eiendom går ut, med frister som passer med 1. april.
• Hvem som bestemmer: årsmøte og styre, hvem som er valdansvarlig og hvordan vedkommende velges, stemmer per eiendom eller etter areal, og hvor stort flertall som trengs for å endre vedtektene.
• Hvem som jakter hvor: jaktfelt og grenser, hvilke jaktlag som bruker dem, om grunneierne selv går foran, og regler for gjester.
• Fordeling av dyr: hvordan fellingstillatelsene fordeles på jaktfelt eller jaktlag, og hva som skjer med dyr som ikke blir felt.
• Penger: leiepris eller fellingspris, hvem som betaler fellingsavgiften, og hvordan inntekter og kostnader deles mellom grunneierne. Mange deler etter hver eiendoms andel av det tellende arealet.
• Kjøtt: hvem som får kjøttet, og om grunneierne får en andel.
• Regler for jakta: hund, motorferdsel, tårn og poster, skytegater, åte, hytter, veier og bommer.
• Ettersøk: hvem som stiller godkjent ettersøkshund, og hvem som dekker kostnadene.
• Rapportering: interne frister, slik at valdansvarlig rekker 14-dagersfristen, og registrering av sett elg og sett hjort.
• Brudd: hva som skjer ved feilskyting, jakt utenfor feltet eller brudd på reglene, og hvem som betaler.
• Uenighet og oppløsning: hvordan tvister løses, og hva som skjer med valdet hvis laget oppløses.

Når grunneierne ikke blir enige

• Melde seg ut. Forskriften sier hvordan en eiendom meldes ut overfor kommunen (hjorteviltforskriften § 11). Om grunneieren er bundet overfor de andre, for eksempel av en leieavtale som løper i flere år, avgjør vedtektene og avtalen.
• Jordskifteretten. Den som eier fast eiendom eller har en rett knyttet til den, kan kreve sak for jordskifteretten (jordskiftelova § 1-5). Jordskifteretten kan gi eller endre regler for sambruk mellom eiendommer og avgrense hvor en bruksrett kan utøves (§ 3-8). Den kan også skipe et lag og fastsette vedtektene for det (§ 3-10). Vilkåret er at minst én eiendom er vanskelig å bruke på en tjenlig måte (§ 3-2). Har jordskifteretten bestemt noe om jaktretten, gjelder det foran tiårsregelen og regelen om at brukeren av eiendommen har jaktretten (viltressursloven § 35).

Les også Jaktleie: avtale og oppgjør og Grunneierrettigheter.

Kilder

• Viltressursloven, lov 20. juni 2025 nr. 102, §§ 16, 33, 35, 42, 51 og 60
• Forskrift om forvaltning av hjortevilt, 8. januar 2016 nr. 12, §§ 2, 9, 10, 11, 12, 15, 18, 19, 32 og 34
• Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort, 15. mai 2011 nr. 537, § 6
• Jordskiftelova, lov 21. juni 2013 nr. 100, §§ 1-5, 3-2, 3-8 og 3-10
• Motorferdselloven, lov 10. juni 1977 nr. 82, § 10
• Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 15. mai 1988 nr. 356, § 2

Siden er en oversikt og ikke juridisk rådgivning. Ved tvil gjelder lovteksten. Kontrollert mot Lovdata 3. november 2026.